På 1800-tallet var det mest engelske lakselorder som kom for å fiske, pluss noen godt bemidlete norske gjester. De tok inn på gårdene langs elva, og leide båt med roer og ofte kokk. Slik bidro de til sårt tiltrengt ekstrainntekt for flere gårdbrukere. Etterhvert ble det også bygd en egen «Engelskvilla» i Korgen.
I vår tid varer sesongen fra 1. juli til 31. august, med gode fiskemuligheter på tilrettelagte vald langs elva. Samtidig utføres det et aktivt arbeid for å bevare villaksen og sikre best mulig forvaltning av vassdraget som helhet.
Utfordringer
Vassdraget, som favner hovedelva Røssåga og sideelva Leirelva, har vært gjennom store inngrep. Nedre og Øvre Røssåga kraftverk ble satt i drift i 1955 og 1961. Senere rehabilitering og utvidelse av Nedre Røssåga (ferdigstilt 2016) førte til ytterlige endringer. Ettersom vannføring, temperatur og grad av tilslamming innvirker på fiskens livsmiljø, har disse inngrepene medført utfordringer.
En annen utfordring er lakseparasitten G. Salaris, som ble påvist i Røssåga i 1980, og forsårsaket markant nedgang i fiskebestanden. Rotenonbehandling ble gjennomført i 2003 og 2004, fulgt av rehabilitering. Vassdraget ble friskmeldt i 2009, og behandlingen anses i dag som en suksess.
Elveeierlaget
Elvestrekningene Røssåga og Leirelva ble lenge forvaltet som to elver. I 2016 startet arbeidet med å samle rettighetshaverne i hele vassdraget til felles forvaltning.
Dagens elveeierlag består av over 70 forvaltere, og ledes av et styre på 4 medlemmer. Med utgangspunkt i nasjonalt lovverk og nasjonale mål er ansvaret omfattende:
- Gjennom bærekraftig forvaltning ta vare på og gjerne forbedre de biologiske forutsetningene for laksen.
- Sikre at det som gjøres forankres i moderne prinsipper og etablert kunnskap.
- Videreføre arbeidet med å forebygge mot lakseparasitt.
- Skape et variert og attraktivt sportsfisketilbud som gir positive ringvirkninger i lokalsamfunnet.
- Ivareta fiskerettshavernes interesser, inkludert å utnytte fiskeressursene på et vis som gir økonomisk utbytte.
Laget er medlem av Norske Lakseelver, den største organisasjonen i Norge som jobber for bevaring av villaksen, og et talerør inn mot myndighetene.
Tiltak for bedre ivaretakelse
Både laks og sjøørret har naturlig tilhørighet i vassdraget, men i dag regnes laksebestanden som «dårlig» og sjøørretbestanden som «redusert». Rømt oppdrettslaks og vannkraftregulering anses som de viktigste påvirkningsfaktorene. Ulovlig garnfiske i fjorden bidrar nok også i negativ retning.
Elveeierlaget gjør sitt beste for å bedre forholdene. De er lovpålagt å sikre at rapportering av fangst gjennomføres. Siden 2010 har en lagt ned betydelig innsats her. På noen enkeltvald er rapporteringen nå tett opp mot 100%, og laget ser en forbedring for hvert år som går.
Dette arbeidet, i tillegg til innlevering av skjellprøver og otolitter, er viktige tiltak for både overvåking, ivaretakelse og tiltak. Her har elveeierlaget stor nytte av samarbeidet med Statkrafts Genbank på Bjerka. De setter årlig ut store mengder smolt og yngel, som kompensasjon for den forringelsen av gyteområdene som vannkraftutbyggingen har forårsaket.
Informasjon på nett og mobil
På heimesiden til Elveguiden, der alt av rapportering skal legges inn, finner vi vassdragets ulike soner. De forvalterne som ønsker å selge fiskekort kan gjøre dette via elveguidens app. Her finner vi laksebørs, plassering av desinfeksjonsstasjoner, kart over områder som selger fiskekort m.m. Dette har forenklet arbeidet med lovpålagt rapportering.
Samarbeid til fiskens beste
Bevaring av villaksen og god forvaltning av et vassdrag krever stor innsats. Men ved å stå sammen som gode forvaltere, håper elveeierlaget at Røssågalaksen skal overleve, slik at en også i framtiden kan fiske både den unike laksen og fin og stor ørret i det vakre vassdraget.
