Menneskene bak Klemetspelet

Lite ante vel Klemet Person da han for første gang viste Anna deres nye boplass under en steinhelle i Leirbotten, at over hundre år senere skulle dette samle hele bygda til innsats for å  fortelle hans historie.

Det er mange usikkerhetsmomenter når amatører for første gang skal sette opp et utendørsspel i en nordnorsk sommer. Hva om været ikke slår til? Og publikum svikter? Store investeringer? Men ambisjonene og pågangsmotet til dem som gikk i gang var stor. De tok sats og la opp til 1600 plasser og 4 forestillinger! Det kom 2300, og ekstra sitteplasser måtte lages!

Et spel blir til:
Det var Kjell Joar Petersen-Øverleir som fikk ideen om å sette opp et eget spel om samen Klemet. Han ville samle historiene om denne mystiske fjellføreren som valgte å leve et liv i pakt med naturen i fjellområdet Okstindene som han var så glad i. Og historiene er mange; Klemet, som de sa gjorde syke folk friske, og friske folk syke, han var sin egen doktor den gang han skar av seg underleppa på grunn av kreft. Og når Klemet var usikker på om kjøttet var bedervet, prøvde han det på katt og kone før han spiste det selv. Dog er historiene flest om det harde livet han levde med sin familie, et liv med store motsetninger mellom det samiske og bygdefolket, mellom same og bumann.

Alle disse historiene som en hel bygd har fortalt og søkt å forstå i alle årene etter hans død, det var dette Petersen- Øverleir ville formidle i et spel dedikert til Klemet Person.

Engasjement i bygda
Bortimot 200 personer i bygda medvirket til en felles storstilt innsats. Kostymer, scene, sitteplasser, servering, musikk, markedsføring, alt skulle tråkles og sys sammen. Samtidig gikk regissør Ada Einmo Jûrgensen fra Aarjelhsaemien Teatere i gang med å instruere 40 barn og voksne som skulle utgjøre bygdefolket. Og engasjementet var overveldende.

Styret i Klemetspelet ønsket å forankre spelet i bygda. Spelet skulle foregå på Jamtjord i Leirskardalen i Hemnes kommune, da var det viktig at menneskene her og i bygda forøvrig følte at dette var et spel og en historie som var deres. Spelet skulle eies og presenteres av bygda i nært samarbeid med profesjonelle. Grunneierne var med fra starten. Det var også viktig at bygdas befolkning ble hørt med idéer og innspill, slik at de fikk opplevelsen av at dette var noe man skulle gjøre sammen.
Det ble sammenkalt til møter der forslag og innspill ble drøftet og diskutert. Det var mange oppgaver som skulle løses og styret vektla å knytte til seg folk som kunne bidra både med å selge spelet videre til andre og med kunnskaper og positivt pågangsmot.

Regissør Ada Einmo Jûrgensen uttrykte seg slik: Som «utenfra» blir jeg ydmyk over hvilken tillit og åpenhet jeg er blitt møtt med. Det er ikke småtteri jeg har bedt om underveis i prosessen. Alltid blir vi møtt med et smil: «Det ordner vi». Et par ganger ble det nok svart med glimt i øyet: «E du sekker på det her?».

Samarbeid mellom amatører og profesjonelle
Det skulle settes opp et spel, og det skulle gjøres med kvalitet i alle ledd. Det manglet både kunnskap og erfaring, og det ble viktig å knytte til seg profesjonelle aktører. Aarjelhsaemien Teatere og Nordland Teater var viktige samarbeidspartnere som bidro aktivt i produksjonen. Stig Bang hadde skrevet et meget solid manus med bakgrunn i blant annet innsamlede historier og samtaler med ulike informanter. Aarjelhsamien Teatere med Ada i spissen tolket og bearbeidet videre. Profesjonelle aktører med Nordland Teater i spissen la planer for det scenetekniske. Frivillige skaffet til veie det som trengtes, stilte opp, lyttet og lærte mye om produksjonen av et spel. Det kunne også være utfordringer når kunstuttrykk skulle omsettes til praktisk handverk.

Martnan
Å arrangere en gammaldags marknad i forbindelse med spelet var stor suksess. I martnasbodene fant man aktiviteter som plantefarging, ølbrygging, neverfletting, karding og spinning. Du fikk se smeden i arbeid, og man hørte klinking av båt. Det luktet kamkakbaking fra eldhuset, og den var det anledning til å smake på. I eldhuset fant man skinnfellmakeren, og det var demonstrasjon av grindvev. Samisk forening laget enkel samisk mat, og det var utstilling av samiske håndverksprodukter.
Ingen martna uten auksjon, heller ikke uten trekkspill, fele og positiv (lirekasse), eller en vandrende bokselger. Fra enkelte boder ble det salg av røykekjøtt, lokalproduserrt Klemet øl, geitost og kamkaker. Lokale honningprodusenter bidro også.

En god resept
En blanding av et stort engasjement og profesjonalitet viste seg å være en god resept for å lykkes med det første Klemetspelet, og den resepten blir brukt om og om igjen! Spelet har nå vært vist annet hvert år siden 2013, og i 2021 er det femte gang entusiastiske frivillige og profesjonelle steller i stand spel og martna. Du er hjertelig velkommen!

X