Familie
Per Markus Persson Bals (1898-1986) ble født i Karesuando. Foreldrene var reindriftsutøvere. Per Bals giftet seg i 1924 med Anna Maria Blind. Hun døde i 1925. Per Bals giftet seg deretter i 1933 med Hilma Kristine Persdotter. Paret fikk fire barn; Per Henry, Netty Maria, Märta Helena og Ingrid Marianne.
Per Bals flytter til Vilasund
Per Bals var en av reindriftsamene som ble tvangsforflyttet da reinbeitekonvensjonen mellom Norge og Sverige ble underskrevet i 1919. De norske reinbeiteområdene ble da stengt for svenske samer. Dette var reinbeiteområder som svenske samer hadde brukt i mange generasjoner. Stengningen førte til at det ikke var tilstrekkelig med reinbeiteområde for alle samene som hadde reindrift med utgangspunkt i Karesuando.
Et 30-talls reindriftsutøvere måtte derfor flytte sørover. En av disse var Per Markus Bals. I 1926 begynte Per Bals en vandring fra Karesuando mot sør, som fem år senere skulle ende i Vilasund ved Tärna. Det var både med sorg og forventingen han i1926 startet vandringen med 200 reinsdyr. Sorg over å forlate foreldrenes reinbeiteland og sorg over at ektefellen var død. Men samtidig en forventning om nye fremtidsutsikter ved reinbeiteområdene i Tärnafjellene.
Døren til fremtiden var åpen. Per Bals var ikke alene. Det var flere samer som ble tvangsforflyttet sørover, blant annet Olof Andersson Omma med ektefellen, Kristina. Det var et tusentalls reiner i følget.
Den fem år lange vandringen gjorde et midlertidig opphold ved Tjengalluokta ved Jokkmokk der Per Bals og Olof Andersson Omma ble i fire år. På grunn av begrenset beiteområde, også i traktene ved Jokkmokk, ble de anmodet om å fortsette vandringen mot sør.
Per Bals hadde allerede i 1928 vært i Tärnaområdet for å undersøke reinbeiteområdene. Han hadde funnet områdene godt egnet for reindrift, og var derfor positivt innstilt på å fortsette vandringen sørover. Bals og Omma fortsatte vandringen mot Lycksele i februar 1931. Etter en måneds vandring med reiner og husgeråd kom de til Umbyens reinbeiteområde der de slo seg ned ved Överuman på en gammel sørsamisk boplass ved Strimasund.
Balskøta og den nye Balskøta
Som reindriftsutøver hadde Per Bals behov for et oppholdssted i Spjeltfjelldalen, og her satte han i 1943 opp ei køte til bruk om sommeren. Han ble senere plaget av hjertekrampe og så seg i 1947 nødt til å selge hele reinflokken. For 365 reiner fikk han utbetalt 18 000 kroner og for de 160 avlsreiner fikk han 11 000 kroner.
Den nye Balskøta ble satt opp i 1991 etter initiativ fra Statens Skoger (Statskog), som også finansierte byggingen av køta. Begrunnelsen for å sette opp køta var at den skulle være et tilbud til friluftsinteresserte fjellvandrere i et uberørt fjellområde.
Per Jakop Hansgård fikk god hjelp av lærere ved Kongsvegen videregående skole på Mo i Rana for å bygge opp køta på nytt. I tillegg ble Ingvald Jåma fra Nord-Trøndelag leid inn som ekspert på bygging av køter – og som ble bygd basert på sør-samisk byggeskikk.
